Dyrsku'n 9.-11. september 2022

Klikk her for å kjøpe billetter

Politisk triell om norsk landbruk

Hvordan kan vi styrke selvforsyningen i Norge? Hva skal til for å øke lønnsomheten for norske bønder?  Hvordan bør landbruket forberede seg på et villere, våtere, men også tørrere klima? Debattleder Erik Aasheim spør de tre statsministerkandidatene hvordan staten skal hjelpe bonden med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til.

08.09.2021
Politisk triell, Dyrskuavisa 2021

Dette spurte vi statsministerkandidatene om:

  1. Alle partiene vil ha trygg, norsk mat av topp kvalitet. Hva må gjøres for å styrke denne selvforsyningen?
  2. Hva må gjøres for at bygdene skal bli enda mer levende og attraktive?
  3. på hvilken måte kan et sterkt importvern bidra til å øke lønnsomheten av jordbruksarealene?
  4. hvordan kan man gi bonden større mulighet for lønnsom drift?
  5. klimaforskerne er tydelige på at det norske klimaet blir villere, våtere, men også tørrere. Hvordan må bonden forberede seg på dette?
  6. Norge har gjennom Paris-avtalen bundet seg til en rekke mål og forpliktelser for klimatilpasning. Hvordan kan staten hjelpe bonden med å tilpasse seg for å nå disse målene?
  7. Det har vært mye fokus på dyrevelferd de siste månedene. Hva må gjøres for å sikre at dyrene lever under de forholdene de har krav på?
  8. Vi ser mer og mer dyrking i byene. Det er salatproduksjon på grønne tak i storbyene. Teknologien gir oss muligheter for vertikalt landbruk med kunstig lys i et kjellerlokale. På hvilken måte kan også byene være en del av løsningen?
  9. du møter en politisk tvilende bonde i heisen. Du har ti sekunder på deg å overbevise hen om å stemme på deg. Hva sier du?


Erna Solberg (H) Erna Solberg (H)

  1. Det er veldig viktig å huske at det meste av hverdagsmaten i Norge produseres i Norge. Vi er selv- forsynt på veldig mye, som melkeprodukter, kjøtt, egg, poteter, gulrøtter og kål. I tillegg er 80 prosent av fôret som kyrne spiser norskprodusert. For 50 år siden produserte vi ikke matkorn i Norge, nå produserer vi 70 prosent i et normalår. Det er viktig å huske at når folk snakker om at selvforsyningsraten vår er på 50 prosent, så er det basert på hvilket kaloriinntak de har, og da begynner vi å snakke om det som ikke nødvendigvis er hverdagsmaten vår, men en del finforedlede produkter, sånn som raffinert ris. Jeg tror ikke vi kommer til å begynne med risproduksjon i Norge, det er i hvert fall lite sannsynlig. Sukker produserer vi ikke i Norge. Det samme gjelder hvetemel til pastalaging, som jo er en veldig fin type hvetemel. Så vi har jo en del ting som er naturlig å produsere i Norge. I tillegg har vi jo også en stor eksportnæring i fiskerinæringen, som ofte ikke regnes med når vi ser på hva vi produserer. Norge er faktisk nettoeksportør av mat.
  2. Det er ingen tvil om at landbruket er en kjernedel av distrikts- og bygde-Norge. Men det er også viktig at landbruket gir grunnlag for andre typer arbeidsplasser enn bare produksjon av mat, for eksempel opplevelser og reiseliv, altså turisme. Norge har en natur og plass som gjør at vi kan være attraktive også etter pandemien. De fleste gårdsbruk i Norge er deltidsgårdsbruk, da blir det viktig å ha gode rammebetingelser for privat næringsliv, altså gamle, klassiske virkemidler som dreier seg om godt utbygget samferdsel og godt bredbånd og nett. Vi har løftet distrikts-Norge ekstremt de siste årene, og vi har en plan frem til 2025 med 100 prosent høyhastighetsbredbånd til hele landet.
  3. Vi skal ha et sterkt nok importvern som gjør at vi kan nå målene for landbruket vårt. Men vi skal ikke ha et sterkere importvern enn det, fordi vi må også passe på at vi har tilgang på varer som ikke blir for dyre for folk på de områdene der vi ikke skal ha en stor norsk produksjon. Min opplevelse er at Senterpartiet ofte glemmer dette. Vanlige folk skal ha råd til å kjøpe ting og da er det ikke et mål at vi skal ha høyest mulig importvern. Men vi skal ha et godt nok importvern til at vi tar vare på det som er sensitive norske landbruksprodukter for å kunne utvikle landbruket i Norge.
  4. For lønnsom drift må man ikke bare se på kostnadsbildet, men også på inntektsbildet. Det å sørge for at vi har lave kostnader, er en viktig rammebetingelse. At du driver effektivt, at vi sørger for at konkurransen i dagligvaremarkedet er god nok til at bonden også får god pris for det de faktisk produserer. Derfor er jo konkurransepolitikken en viktig del av landbrukspolitikken, og etter min mening dreier det seg om at dagligvarebransjen ikke sitter igjen med for mye marginer i forhold til de primære produsentene.
  5. Vi må forberede oss på å jobbe opp kunnskapsnivået vårt for hvordan effektene kan være av det på norsk landbruksproduksjon. Vi må sørge for at vi har strategier dersom vi må kutte kornet tidligere, sånn at det kan gå til fôr-produksjon, at vi ser på hva som er alternativene når vi får styrtregn, at vi tar vare på jordsmonnet vårt, at vi passer på avrenningen, at vi passer på vollene våre. Det er veldig mange sånne tilpasningsting som er viktig for landbruket. Men også kunnskap om mer robuste sorter, og dyrkningsteknikker, som passer både til våtere og tørrere klima.
  6. For det første så skal vi jobbe sammen med dem om innovasjon og nyskapning knyttet til teknikk og til teknologier som avlsteknikk. Avlsteknikk er ganske viktig for å få ned metangassen fra kyr og sauer. Så er det selvfølgelig de investeringene som må gjøres i selve produksjonslokalene når det gjelder bruk av drivstoff og energi og løsninger på det. En del av disse tingene går tett inn i landbruksavtalen, og derfor var vi i årets landbruksavtale opptatt av å gi virkemidler mot det som var grønnere. Men nå stoppet jo årets landbruksavtale litt opp fordi jordbruket ikke ville forhandle mer.
  7. For det første vil jeg si at de fleste i Norge som driver med dyrehold, driver det veldig godt, også målt mot veldig mange andre land. Så er klart at det alltid er noen som driver med noe de ikke burde drive med. Så er det også sånn at folk det går litt dårlig med i livet, kanskje ikke skjøtter dyr på en god nok måte. Mattilsynet har et omfattende tilsyn, og de skal fortsette og ha det. Kunnskapsoverføring er viktig, slik det kan gripes inn der det ikke er riktig skjøttet. Nå jobber vi med en ny melding til Stortinget, der vi går dypt gjennom disse spørsmålene for å se på mulighetene våre. Kontroll kombinert med kompetanse er kjernen her. Tine og andre som kjøper inn, må også være tydelige overfor sine leverandører på hvilke krav de stiller. Forbrukere kommer til å stille mer og mer krav. Jeg tror at folk kommer til å bli sensitive på om dyra har hatt det godt nok når de skal spise mat.
  8. Det er jo ikke sånn at bare er landbruket er viktig. Det er viktig for folk som bor i byene å se det grønne og ha det grønt rundt seg. Det er faktisk viktig for miljø og klimaet i byene. Det kan bli en del av matvareproduksjonen i Norge, men ikke en veldig stor del, tror jeg.
  9. Sjekk hva vi faktisk har gjort i vår regjeringsperiode og ikke hør på hva de andre sier om regjeringens politikk, da vil du se at vi hadde god inntektsutvikling. Mer enn det ville jeg ikke rekke å si.

 


Jonas Gahr Støre (Ap)

  1. Arbeiderpartiet vil øke selvforsyningsgraden vår til 50 prosent. At vi tar ansvar for å produsere vår egen mat, har mange fordeler. For det første kan vi kontrollere hvordan maten produseres, slik at vi kan holde råvarene naturlige og passe på at dyra blir godt behandlet. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i matproduksjonen. Vi i Arbeiderpartiet har som mål å fortsette å være verdensledende på dette, spesielt i lys av at antibiotika-resistente bakterier spås å være en av de største truslene mot verdenshelsen. For det andre må vi også klimatilpasse landbruket for å trygge selvforsyningen vår av mat. Allerede i dag ser vi at klimaendringene gjør det vanskeligere å drive jordbruk. Ekstremværet vi har sett i Europa den siste tida, er et frampek på hva vi har i vente. I vår plan for landbruket er dette helt sentralt. I planen sier vi også at vi vil ta mer av landet i bruk til matproduksjon. Slik utvikler og beskytter vi selvforsyningen vår i årene som kommer. For det tredje skaper norsk matproduksjon trygge og viktige arbeidsplasser i hele landet, hvis det legges til rette for det. Da må vi gjøre det gunstig å produsere mat i Norge, og ikke gjøre oss avhengige av import, slik denne regjeringen legger opp til. Bruddet i jordbruksoppgjøret, og det tilknyttede bondeopprøret, viser at det har blitt for vanskelig å være bonde i Norge, spesielt i distriktene. Derfor er det på tide med en ny kurs, og der må det bli vanlige arbeidsfolks tur.
  2. Det er summen av det vi skaper i Norge, som danner grunnlaget for vår felles velferd, ikke bare det som skapes i de store byene, men selvfølgelig også i distriktene. Foran årets stortingsvalg har vi lansert Arbeiderpartiets mest offensive distriktspolitikk siden 1970-tallet, og lagt fram 60 tiltak for å skape jobber, styrke velferden og bygge mer distriktsvennlig infrastruktur. Hvis bygdene i Norge skal være attraktive steder å bo, må folk ha en jobb å gå til, gode skoler med gode lærere og et trygt helsetilbud i nærheten. Med dagens regjering har det blitt vanskeligere og mindre forutsigbart å bo på bygda. Mindre trygghet, tap av arbeidsplasser til de store byene og dårligere velferdstilbud som følge av negativ befolkningsvekst er realiteten for mange distriktskommuner i landet vårt. Den utviklingen må vi få snudd. Vi vil legge til rette for vekst i hele Norge. Det gjør vi gjennom å sørge for statlige arbeidsplasser over hele landet og desentraliserte utdanningstilbud, bygge ut nødvendig infrastruktur, fortsette differensieringen av arbeidsgiveravgiften, sikre at lokalsamfunnet får mer igjen av næringsutvikling, og mye, mye mer. Det viktigste er at vi lar distriktsperspektivet gjennomsyre alt vi gjør. Slik får vi likeverdige velferdstjenester over hele landet og skaper jobber og muligheter for vanlige folk i hele Norge.
  3. Vi bør slå ring rundt et sterkt importvern for å sikre norske landbruksinteresser. Hovedavtalen for jordbruket, importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene skal ligge til grunn for hvordan vi tollsetter import av varer fra jordbruket. Importvernet henger tett sammen med vår grad av selvforsyning, som i dag er for lav. Da kan toll være et verktøy for å minske import til Norge og bidra til økt lønnsomhet for våre egne jordbruksarealer. Vi må også vurdere å bruke prosenttoll der det er gunstig.
  4. Norge trenger bonden! Å sørge for at mesteparten av maten vi spiser i Norge, også er produsert i Norge, vil gjøre det mer lønnsomt å være bonde i Norge. Men vi må også målrette tiltak mot deler av landbruket der det er nødvendig. For eksempel kan vi gi melkebønder bedre vilkår, spesielt i distriktene, ved å justere og senke kvotetaket, samtidig som vi ivaretar de som har tilpasset seg dagens høye nivå. Slike spesifikke tilpasninger for enkelte deler av landbruket virker kanskje små, men de utgjør store endringer for dem det gjelder, og i sum blir driften mer lønnsom. Samtidig må vi passe på at lønna til bøndene ikke ligger bak resten av samfunnet. Det gapet må tettes, og regjeringas forslag i landbruksoppgjøret var åpenbart ikke godt nok.
  5. Arbeiderpartiets landbruksplan legger mye vekt på dette spørsmålet. Vi vet at klimaendringene kommer til å gjøre landbruket spesielt utsatt for skader og kriser. Derfor ønsker vi å investere, utvikle og bygge ut grøfting, drenering og vannløp for å kunne takle store vannmengder. Samtidig skal det bli flere perioder med tørt vær. Da må vi, parallelt med å bygge anlegg for vannføring, også satse på og støtte oppunder nytt utstyr og nye systemer for vanning. Vi vil i tillegg gi midler til mer forskning på frukt-, bær- og kornsorter som er tilpasset klimaendringene. Klimatilpasning av landbruket kommer til å måtte foregå i mange år framover. Det er viktig at alle investeringer, ordninger og tiltak baserer seg på forutsigbarhet for bøndene.
  6. Arbeiderpartiet vil føre en aktiv næringspolitikk i regjering. Det inkluderer også landbruket. Staten skal ta ansvar og risiko på vegne av bøndene, og legge til rette for omstillingen vi står overfor, slik vi har skissert over. Skal vi få til det grønne skiftet i landbruket, er vi helt avhengige av å samarbeide med bøndene. Når staten stiller opp med investeringer, må bøndene også gjennomføre tiltak for klimatilpasning. Hvis ikke risikerer vi at norsk landbruk ikke er klar for de store klimaendringene vi vet kommer.
  7. Vi er stolte av å ha et helt delkapittel om dyrevelferd i partiprogrammet vårt. Det er en grunn-leggende verdi for oss at alle dyr skal ha det godt, også i matproduksjonen. Debatten den siste tiden har vist oss at vi ikke har gode nok rutiner for å sikre dyrevelferden i landbruket. Det må vi gjøre noe med. Vi skal styrke Mattilsynet, både med midler og verktøy, vi skal gjøre veterinær-tjenesten bedre i hele landet, og vi skal følge opp bransjens nullvisjon for alvorlige dyrevernsaker og andre dyrevernsprogrammer. Tragediene vi har sett omtalt den siste tiden, har komplekse forklaringer. Mange bønder jobber under stort press i lang tid helt alene. Et viktig tiltak er derfor å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene.
  8. Teknologi kommer til å spille en viktig rolle i alle typer klimaløsninger, også i landbruket, og vi vil satse på alle løsninger som kan spille positivt inn i klimakampen. Det gjelder også for urbane «landbruksløsninger» som salatproduksjon på hustakene i hovedstaden. Arbeiderpartiet er opptatt av å ha et bærekraftig landbruk i hele landet, og ny teknologi kommer til å utgjøre en stor forskjell framover, for eksempel i forskningen på frøsorter som er bedre rustet for framtidas klima.
  9. Norge trenger bonden, og jordbruket er en bærebjelke for bosetting, matforsyning og arbeidsplasser i hele landet. Den bærebjelken skal vi styrke gjennom bedre rammevilkår, økt lønnsomhet og tett samarbeid for å løse de største utfordringene. Vi i Ap mener at nå er det vanlige bønders tur!

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  1. Vi må investere mer i norsk matproduksjon, og det må økte budsjettbevilgninger til om vi skal utvikle den unike matproduksjonen vår. Vi må gjøre en rekke tiltak, bondens inntekt må opp, og vi må ha en landbrukspolitikk som gjør det lønnsomt å bruke arealer og beite i hele Norge. For å få økt produksjon av mat, må en satse på bonden, men også det rundt, for eksempel forsking og landbruksutdanning. Til slutt må jeg understreke at det aller viktigste for økt lønnsomhet, er et velfungerende tollvern.
  2. Vi må ha en politikk for hele Norge, der vi bygger opp gode lokalsamfunn og ikke fjerner tjenester. Sentraliseringen av offentlige tjenester svekker selvfølgelig tilbudet til folk, men det gjør også at vi får mindre varierte jobber i Bygde-Norge. Vi må snu utviklingen med at alt skal klinkes sammen i noen byer. Jordbruket er hjørnesteinen i mange bygder, og en satsing på jordbruket er avgjørende for å ha levende bygder.
  3. Det vil gi bonden bedre betalt for maten som produseres. Et sterkt tollvern vil også gi forbrukerne mer sunn og trygg mat. Senterpartiet vil både sikre og styrke tollvernet. Da jeg var landbruksminister, var et bedre tollvern det desidert viktigste vi fikk gjennom.
  4. Gjennom bedre betaling og støtteordninger som treffer, og så må vi se på tiltak for å få ned kostnadene. Bonden må få mulighet til å bruke gårdens ressurser, og vi må hjelpe til med investeringer på både små og store bruk. Et velfungerende samvirke som kan drive med reell markedsregulering, er viktig for bonden.
  5. Parisavtalens mål ligger til grunn for Senterpartiets politikk, og målet vårt er å bidra til å minimere klimaendringene som blant annet vil ramme norske bønder hardt. Vi vil for eksempel finansiere landbrukets klimaplan, slik at jordbruket kan være med på å ta sine utslippsreduksjoner uten at det betyr nedskalering i jordbrukssektoren. Dette skal komme i tillegg til den ordinære jordbruksavtalen.
  6. Bonden må få betalt for klimatiltakene som gjøres på vegne av samfunnet. For å opprettholde selvforsyningen og beredskapen, må samfunnet støtte opp om tiltak for å sikre matproduksjon i en tid med mer krevende klima.
  7. Vi tror på mer tilsyn og at Mattilsynet også må være en samarbeidspartner for bonden. Det er også viktig å få frem hva gode jordbruksmiljø betyr for dyrevelferden.
  8. Vi trenger mer matproduksjon også i og rundt byene. Det er ikke en motsetning mellom by og land når det kommer til mat. Vi vil at økt produksjon i Norge skal gi redusert import.
  9. Trivelig å møte deg. Det finnes ikke noe viktigere enn å produsere mat. Derfor må vi øke budsjettstøtten, sikre tollvernet og sette inn en rekke tiltak for økt lønnsomhet. Nå er tiden inne for en klar opptrappingsplan for inntektene til norske matprodusenter, og jeg trenger hver stemme jeg kan få slik at vi blir sterkest mulig i de tøffe rundene som kommer. Alle vi som kjenner næringa godt vet hvor avgjørende viktig det er med en klar opptrapping av inntektene! Ord må bli handling.