Bjørn Gimming, leiar av Norges Bondelag
Hvor er Norges matsikkerhet og matforsyning mest sårbar i dag?
I Totalberedskapsmeldinga slås det fast at det skal lages en Risiko- og sårbarhetsanalyse for matforsyningskjeden da dette er noe vi trenger mer kunnskap om. Sårbarhetene handler om alt fra innsatsfaktorer i landbruket, men også i næringsmiddelindustrien og i transport. Det kan handle om reservedeler i maskiner, hvor godt vi er rustet mot dataangrep, eller hvordan vi håndterer ekstremvær og strømbrudd. Ikke minst handler det om kompetanse og hvorvidt ressursene finner hverandre når behovet oppstår. En slik ROS-analyse må våge å se på disse sårbarhetene for at vi på ekte skal være forberedt når krisen rammer. Det er imidlertid viktig å understreke at den beste beredskapen er en løpende norsk matproduksjon, spredt over hele landet, med tilhørende kapasitet for mottak og videreforedling.
Regjeringen har vedtatt at vi skal øke selvforsyningen til 50%. Er dette realistisk? Og hva er avgjørende for at dette målet skal nås?
Målet om økt selvforsyning er ambisiøst og krevende, men mulig å nå dersom det er politisk vilje til å satse på landbruket, og vilje blant forbruker til å prioritere mat som vi har ressurser til å produsere i Norge. Økt selvforsyning forutsetter produksjon av animalske produkter om lag på dagens nivå, og en økning av planteproduksjon, direkte til mennesker og til dyrefôr.
Hvem har ansvaret for matsikkerheten i Norge, er det dagligvarekjedene, er det myndighetene, eller er det bønda?
Ansvaret for at folk i Norge til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat, ligger på myndighetsnivå. Det er Stortinget som setter de landbrukspolitiske målene, og så har landbruket selv påvirkning på hvordan disse målene skal nås gjennom de årlige jordbruksforhandlingene med regjeringa. Bonden, som selvstendig næringsdrivende, tilpasser sin virksomhet ut fra gårdens ressursgrunnlag og politiske rammevilkår, og er sånn sett et virkemiddel for å sikre trygg og tilstrekkelig mat til befolkningen.
Er transport og foredling av norske råvarer rigget for krisetid, og hva burde eventuelt vært endret på?
Dette trenger vi mer informasjon om, men en desentralisert anleggsstruktur er viktig for landbruk over hele landet, både i normaltid og krisetid. Norge er et langstrakt land, og dersom deler av landet blir avskjært, er det også viktig å ha kartlagt ressurser og muligheter for samarbeid med våre naboland. Både i hvilken grad vi kan lene oss på dem, og i hvilken grad vi kan være en støtte for dem. Det er i fredstid vi bygger den kapasiteten vi skal tære på i krisetid.
Bør de norske forbrukervanene endres for å sikre bruk av mer norsk mat, hva kan man eventuelt gjøre for å påvirke forbrukerne?
Det må være et marked som etterspør de varene vi produserer, og det er utrolig viktig med kunnskap i befolkningen om fordelene ved å velge norsk mat, blant annet god dyre- og plantehelse, lite antibiotikabruk og det å støtte opp om norske arbeidsplasser. Det viktigste vi i landbruket kan gjøre er å fortsette å produsere råvarer av høy kvalitet, og at vi gjennom bondens egne bedrifter, og i samspill med næringsmiddelindustrien og handelen, bidrar til innovasjon og utvikling av produkter som tilpasset folk og den tida vi lever i. Satsinger på lokalmat, økologisk mat, og ikke minst mat og helsefaget i skolen, kan på
ulike måter bidra til å spre kunnskap og engasjement om råvarer og tilbereding, samt reduserer avstanden mellom oss som lager maten og de som spiser den. Jeg vil også særlig peke på det offentliges ansvar som storinnkjøper av mat til kantiner, sykehus, oljeplattformer og mye mer. En målretta utnyttelse av handlingsrommet i anskaffelsesregelverket har potensiale til å øke etterspørselen
etter norsk mat i offentlig sektor betydelig.
Bygger de norske kostholdsrådene opp under målene om norsk selvforsyning?
Norske bønder er opptatt av å produserer den maten som forbrukeren ønsker å kjøpe. For å nå mål om økt selvforsyning skal vi produsere mer korn, frukt, grønt og poteter slik de nye kostholdsrådene også anbefaler. Imidlertid er det store områder i Norge som kun egner seg til grasproduksjon og husdyrhold vil
fortsatt være en bærebjelke i norsk matproduksjon. En diett basert på de nye kostholdsrådene vil dessverre medføre at om lag 30 prosent av jordbruksarealet går ut av drift og norsk selvforsyning vil
svekkes betydelig. Derfor mener vi det er viktig å balansere kostholdsrådene opp mot andre politiske mål som f.eks. landbruk og bosetting over hele landet, en aktiv industri- og sysselsettingspolitikk, og ikke minst beredskap.
Bjørn Gimming. Foto Pernilla Hjerpseth Norges Bondelag
Tor Jacob Solberg, leiar av Norsk Bonde– og Småbrukarlag
Hvor er Norges matsikkerhet og matforsyning mest sårbar i dag?
Norsk matsikkerhet og matforsyning er mest sårbar på de importerte varene vi er alt for avhengige av.
Regjeringen har vedtatt at vi skal øke selvforsyningen til 50%. Er dette realistisk? Og hva er avgjørende for at dette målet skal nås?
Ja det er helt klart realistisk. Det krever politisk vilje til å legge til rette for at bønder tør å investere og produsere. Med videreføring av dagens retning vil ikke dette målet nåes.
Hvem har ansvaret for matsikkerheten i Norge, er det dagligvarekjedene, er det myndighetene, eller er det bønda?
Det er politikerne som har det overordnede ansvaret for matsikkerhet.
Er transport og foredling av norske råvarer rigget for krisetid, og hva burde eventuelt vært endret på?
Det er ikke godt nok rigget i dag, men vi kan helt klart gjøre noe med det. Spesielt fokus på korte verdikjeder, lokalmat, offentlig innkjøp, ny måltidspolitikk der vi spiser rundt samme bord vil være gode løsninger Norge trenger.
Bør de norske forbrukervanene endres for å sikre bruk av mer norsk mat, hva kan man eventuelt gjøre for å påvirke forbrukerne?
Ja, det handler spesielt om å redusere matsvinn, spise mer i sesong.
Bygger de norske kostholdsrådene opp under målene om norsk selvforsyning?
Hvis man forvalter rådene på en klok måte er svaret ja. Hvis man ikke gjør det, er svaret nei. Alt handler om å se helheten. NBS har tro på positiv endring av det norske matsystemet til glede for forbruker og bonde!
Tor Jacob Solberg. Foto Nora May Engeseth