I samband med at bunadsbruken no er teken opp på UNESCO si verdsarvliste for immateriell kulturarv, inviterer Dyrsku’n til ein storslått bunads- og hesteparade sundag 14. september.
Målet er å samle alle bunadane i Noreg, saman med dei fire norske hesterasane – Fjording, Dølahest, Nordlands-/Lyngshest og Norsk kaldblodstravar
– i eit praktfullt opptog som kjem til å skrive historie.
Bunaden er ein levande del av kulturarven vår, og no får han sin velfortente plass på verdsarvlista. Under Dyrsku’n 2025 får bunad og folkedrakt skine! Alle som kjem i bunad denne dagen får gratis inngang, og alle bunader og folkedrakter er velkomne. Dette er ein unik moglegheit til å feire tradisjon, identitet og samhald – saman med tusenvis av andre som deler same interesse.
Paraden byr på meir enn vakre bunadar. Dei fire norske hesterasane er ein sentral del av feiringa: den majestetiske Fjordingen, den robuste Dølahesten, den spreke Nordlandshesten/Lyngshesten og den kraftfulle Norsk kaldblodstravar vil alle delta og skape eit spektakulært syn for publikum. Hestane vil gå i takt med bunadskledde deltakarar, og saman blir dette eit fargerikt og storslått opplevingsmoment – eit bilete av norsk kultur og tradisjon i rørsle.
I tillegg til sjølve paraden blir det moglegheit for fotografering og nærkontakt med hestane etter opptoget, slik at både born og vaksne får ein minnerik oppleving. Paraden gir òg ei unik moglegheit til å dokumentere hesten som kulturarv, og vise fram korleis norsk hest og bunad heng saman i eit levande miljø.
Bli med og skriv historie! Kle deg i din vakraste stas, ta med familien og vener, og bli med på å setje ny rekord i Noregs største bunads- og hesteparade.
Dette blir ein dag vi seint vil gløyme, full av fargar, stoltheit og ekte norsk tradisjons- og kulturglede!
GRATIS INNGANG FOR ALLE MED BUNAD på Dyrskusundagen.
Vil du vere med i bunads- og hesteparaden?
Møt opp i god tid før kl. 12. Her vil vi plassere bunadane fylkesvis før vi går ned Dyrsku’n si paradegate, til eiga program i Fjoset.
Fakta om bunaden
- Bunaden er ein levande del av norsk kulturarv og symbol på tradisjon, lokal identitet og handverk
- Bundasbruken er nyleg teken opp på UNESCO si verdsarvliste for immateriell kulturarv
- Hovudmålet er å bevare og synleggjere handverk, tekstilkunst og kulturtradisjon frå ulike delar av Noreg
Dei fire norske hesterasane
Noreg har fire nasjonale hesterasar, alle med sterke røter i vår kultur og historie. Desse hestane er ikkje berre vakre, men også allsidige og tilpassa vårt krevjande klima.
DØLAHEST
Den største av dei norske hesterasane (148–155 cm). Sterkbygd og roleg, med kraftig man, pannelugg og hovskjegg. Brukt til arbeid i jord- og skogbruk, samt skyss. Finnes i fleire fargar som svart, brun, rød, borket, gul og blåskimmel. Om lag 3 800 individ i Noreg.
FJORDING
Norsk nasjonalhest med sterke røter på Vestlandet. Allsidig og samarbeidsvillig, brukt til ridning, køyring og kløving. Finnes i fem blakkfargar: brunblakk, grå, ulsblakk, rødblakk og gulblakk. Om lag 5 800 individ i Noreg.
NORDLANDSHEST/LYNGSHEST
Den minste av dei norske rasane, (125-145cm). Harmonisk og nøysam, tilpassa vårt klima. Brukt til ridning, kjøring, skyss og som alt-mulig hest i det nordnorske landsbruket. Stor fargevariasjon: rød, gul, brun, borket, sølvbrun, svart, sølvsvart samt skimmelvarianter (hester som blir hvite med alderen) av disse. Om lag 2 900 individ i Noreg.
NORSK KALDBLODSTRAVER
Ein hardfør, samarbeidsvillig og sterk hesterase, som stammar frå dølahesten. Rasens hovudbruksområde er travsport, men dei allsidige eigenskapane gjer at den òg eignar seg godt som hobby- og konkurransehest i andre ride- og køyresportar. I populasjon er kaldblodstraveren den største nasjonale hesterasen i Noreg, med over 12 000 individ.
Desse hestane er ikkje berre viktige for landbruk og transport, men også for vår kulturarv og identitet. Dei er stolte representantar for norsk hestehald og ein viktig del av vår felles historie.