Dyrsku'n 9.-11. september 2022

Klikk her for å kjøpe billetter

Klimakua NRF

Er det mulig å få en drøvtygger som er klimavennlig, da? Geno har som mål å avle fram ei enda friskere, mer ressurseffektiv og klimavennlig NRF-ku. Dette er et viktig bidrag i klimaarbeidet fra norsk landbruk.

06.12.2021
Geno er ein samvirkeorganisasjon som er eigd av 8500 norske storfeprodusentar

Tekst og foto: Geno

 

Avlsmålet på NRF med friske og produktive kyr er kanskje den viktigste verdiskapningen Geno og norske storfebønder kan gi tilbake til samfunnet.

Avl er et langsiktig arbeid som gir varig verdi. Det er viktig for Geno å utnytte all tilgjengelig teknologi og ny kompetanse for å forbedre dette arbeidet som har pågått helt siden kyrne i Norge fikk sitt eget Helsekort i 1970-årene. Helt siden da har bønder, veterinærer, rådgivere og avlsorganisasjon samarbeidet om å utvikle genetikken og nettopp NRF-kyrne enda mer i det vi i dag tror er rett retning for moderne avl på storfe.

Takket være norske bønders vilje til å både samle og dele data, har det umulige vært mulig, NRF-dyra har blitt friskere og har samtidig økt sin produktivitet. Dette er viktig og gir høy nytteverdi for både bonde og samfunn.

Nå er forskerne godt i gang med å utvikle nye metoder og ny teknologi for å gjøre NRF-avlen enda mer bærekraftig. Metanmåling og kobling av all informasjon om dyret i Big Data forventes å gi store og gode bidrag til både bonde og samfunn.

Drøvtyggeren holder Norge i gang

Norsk landbruk har et mål om en reduksjon på 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Mesteparten av jordbruksarealet i Norge kan kun benyttes til grovfôrproduksjon der verken korn eller grønnsaker kan dyrkes.

FNs klimapanel og Parisavtalen oppfordrer til å produsere mat på de ressursene som hvert enkelt land har tilgjengelig. Norge har mye gras og utmark. Nesten halvparten av landet vårt er godt egnet til beite, og husdyra omdanner gras og andre planter til næringsrik mat for oss mennesker.

Storfe og andre drøvtyggere er viktige i utnyttingen av de rike grasressursene Norge byr på. Derfor er all forbedring i avlen sentralt for å produsere mat over hele Norge på en klimamessig god måte.

Kua er en drøvtygger som utnytter gras og grovfôr som ikke kan benyttes til menneskemat. To tredeler av Norges dyrkbare areal benyttes til grasproduksjon og bare drøvtyggerne kan utnytte dette.

Kua har fire mager og tygger drøv, og det er nettopp denne egenskapen som også gjør at storfe slipper ut metan. Dette er en naturlig prosess i naturen som likevel er blitt en utfordring for dagens samfunn. Om vi greier å finne variasjon i evnen til fôrutnytting og dermed metanutslipp etter drøvtygging, kan den allerede klimavennlige NRF-kua bli enda bedre.

Norsk Rødt Fe (NRF) produserer melk og kjøtt med et bredt avlsmål som ivaretar både bærekraft og klima. Nye og store datafangster skal bidra til å gjøre NRF-kua enda grønnere.

Beiting er også klimavennlig

Optimal beiting av storfe og andre drøvtyggere gir økt karbonlagring i jorda. Beiting holder landskapet åpent som igjen reflekterer mer sollys ut i atmosfæren og bidrar slik til å holde temperaturen på jorda nede. Dette kalles albedo-effekten.

Nesten halvparten av utryddelsestruede arter vokser i utmark og kulturlandskap i Norge. Mange av disse er avhengig av beitedyrene for å overleve.

NRF-avlen sitt bidrag til bærekraft 

Lavt utslipp av klimagasser per enhet av melk og kjøtt gjennom:

  • Effektiv produksjon
  • Lett å få kalv i NRF-kua, hun har få tomdager og veldig god fruktbarhet
  • Få sykedager, god helse
  • Melk og kjøtt fra det samme dyret (kombinasjonsku) er effektivt sett i klimasammenheng

God dyrehelse er bra for klimaet

Friske husdyr utnytter fôret bedre og produserer derfor mer kjøtt og melk enn syke dyr. Klimagassutslipp fra friske dyr er derfor lavere enn fra syke dyr.

I Norge er flere alvorlige dyresykdommer utryddet. Det gir friske dyr og er også bra for klima.

I NRF-avlen har kua hatt sitt eget Helsekort siden tidlig på 1970-tallet og det har vært utgangspunktet for å avle fram stadig friskere dyr. Bruk av antibiotika er i dag svært lite og Norge har desidert lavest forbruk av antibiotika per kg produsert melk og kjøtt i hele Europa.